Denne saken er hentet fra arkivet og er et godt eksempel på det solide arbeidet og det gode miljøet vi har hatt gjennom årene. Historier som denne er fine å hente frem igjen. Både for å vise kontinuiteten på basen og for å gi nye ansatte et innblikk i hverdagen hos oss.

Jeg har jobbet for Saga Fjordbase siden mars 2001, forteller Frank Solheim (55). Før den tid var han på verftet i 10 år, men karrieren startet på basen enda tidligere – med Fjord Base AS som oppdragsgiver. Her er et veldig godt arbeidsmiljø, og mange kjekke kollegaer presiserer Frank. Det er grunnen til at jeg fremdeles er her. Kran- og maskinføreren som har vokst opp på Solheim i Florø, har en bred bakgrunn, og har fagbrev både som yrkessjåfør og i kranfaget.

På basen finner en Frank mest høyt til værs, i en av de høye kranene. Når det er behov for det kjører han både trekkvogn og truck - og tar gjerne en økt på kontoret. Jeg er som poteten, kan brukes til alt, smiler han fornøyd. Det er aldri en dag som er lik her, og jeg sette pris på litt utfordringer. Det blir mest lossing av rør og containere, men den siste tiden har vi også flyttet på vindturbinene, som er fraktet til Hennøy Vindpark. Det var utfordrende presisjonskjøring – og en litt annerledes jobb. Det liker jeg.

Vi har fantastiske arbeidsgivere, og jeg håper at de unge ser at dette er en god arbeidsplass å satse på!

Frank skryter av arbeidsplassen sin, som alltid har HMS i høysetet. Sikkerheten er det viktigste vi jobber med, og det er avgjørende for at folk skal holde seg friske i en hektisk hverdag, med store maskiner i aktivitet. Vi skal være friskere når vi går hjem, enn når vi går til jobb, mener kranføreren. Saga Fjordbase er flinke på både sikkerhet og vedlikehold, og hver 14. dag har vi grundig kontroll av bom og wirene. De faste installasjonene blir jevnlig kontrollert av de på verkstedet, mens vi kranførerne er med på kontrollen av wire og bom.

Kranføreren setter pris på at de ansatte får være med på både kontroller og ikke minst blir involvert når rutiner skal endres eller nytt utstyr skal kjøpes inn. Det er stort sett vi som vet hvor skoen trykker – og da er det flott at vi blir tatt med på råd. Vi har fantastiske arbeidsgivere, og jeg håper at de unge ser at dette er en god arbeidsplass å satse på. Selv møter Frank gjerne på jobb i god tid før arbeidsdagen starter, for å få oversikt over hva som har blitt gjort, og hva som står på planen for dagen.

Aktiviteten på basen er økende på grunn av all aktiviteten vest for Florø. Derfor blir det stadig flere folk tilsatt og etter nyttår får vi ny vaktordning, smiler Frank fornøyd. I dag har vi vakt i en uke hver 4. uke, fra 2020 blir det hver 5. uke. Hvert vaktlag består av en koordinator, en fører av trekkvogn, en truckfører og en kranfører, og så leier vi inn folk fra Florelandet Transport Arbeiderforening. Når en har vakt må en regne med å stille på jobb på kveldstid og i helgene.

Sikkerheten er det viktigste vi jobber med, og det er avgjørende for at folk skal holde seg friske i en hektisk hverdag, med store maskiner i aktivitet

Frank har i tillegg til å jobbe på verftet og basen i Florø, vært 16 måneder i NATO sin utenrikstjeneste. Det var en kamerat som anbefalte det, og jeg tenkte hvorfor ikke. Frank reiste til det krigsherja Bosnia, og jobba som sjåfør i både buss, lastebil og ambulanse. Selv om krigen var slutt da jeg var der i siste halvdel av 90-tallet, så var det mye å passe på. Ikke minst minene var en stor utfordring. Han jobba først og fremst med å få fram forsyninger til folk, og med å transportere folk.

Det var i utenlandstjenesten han fikk sansen for å reise, forteller han. I friperiodene i Bosnia ble det ofte turer til Asia, og siden 1996 har Thailand blitt det faste feriemålet. Det var der jeg traff kona mi, og vi reiser fast sydover til sol og varme 2 ganger for året. Ellers er det fisketurer i Svardalen som er den store hobbyen. Da er det fisking fra land og stor spenning om en klarer å få laksen på kroken. Til hverdags blir det oppfølging på fotballtrening og andre fritidsaktivitet for sønnen i huset. Det er alltid noe å finne på, smiler en godt fornøyd kranfører.

Tekst: Anita Øygard, A til Å Grafisk Design og Media

Baseprofilen Frank

From the archive: The base profile Frank

Noen historier fortjener å bli fortalt mer enn én gang. Dette er en arkivsak om FTA – en bærebjelke i basens logistikk siden 1985.

Florølandets Transportarbeiderlag, Losse – og laste forening


.. eller FTA som de kalles, har eksistert på Fjord Base siden starten i 1985. To år senere begynte Otto Bergstrøm, som i dag er leder i foreningen. De fleste i basemiljøet kjenner Otto, som sammen med et fantastisk arbeidslag driver organisasjonen.

I FTA er arbeidsdagene variert og spennende. De består av all slags manuelle operasjoner i den spisse enden, blant annet lasting, lossing, terminaltjenester og lager. De er spredt ut over hele den totale logistikkjeden på Fjord Base. Transportarbeiderlaget samarbeider tett med driftsselskapet Saga Fjordbase, som operatør har ansvar for lasting og lossing av alle fartøy som ankommer basen.


Det er ikke få personer som har startet sin karriere i FTA. Det er nemlig det perfekte springbrettet for å bli kjent med basemiljøet og få en fot innenfor et godt arbeidsmiljø. Det kommer av at arbeidet består av mye timearbeid og deltidsarbeid. En perfekt jobb om du fortsatt går på skole, jobber turnus eller bare trenger noe helt nytt. Det er mange som trives godt med den fleksible arbeidshverdagen som FTA gir, og de har mange lojale ansatte som har hele sin arbeidskarriere i Florølandets Transportarbeiderlag.



På pauserommet sitter gjengen som akkurat har losset supplyskipet Normand Falnes. Stemningen i laget er kjempebra, og arbeidsmiljøet til det eksentriske mangfoldet er svært godt. Jobben er til tider knallhard og fysisk utfordrende, og utføres i all slags vestlandsvær. Da er det ålreit med god humor som kan lette på stemningen.

I tillegg er FTA en unik rekrutteringskanal med et av Florøs mest inkluderende miljø. I FTA kreves ingen spesifikke forkunnskaper for å bli ansatt. Men alle ansatte får viktig, intern opplæring som de må gjennomgå og bestå. I FTA er HMS og en trygg arbeidshverdag første prioritet, samt at alle ansatte følger de retningslinjer og regler som gjelder.

Fra arkivet: Florølandets Transportarbeiderlag, Losse – og laste forening

Jeg startet i Havlandet Havbruk i 2002, fordi det skulle skapes en ny industri med oppdrett av torsk. Bjørn Lillelien har en bred bakgrunn fra industrien, og planen var at oppdrett av torsk skulle bli stor industri og god butikk. Vi var nok for tidlig ute – men i dag ser vi resultatet av pågangsmotet og viljen til å satse i vanskelige tider.

Visjonen til eierne var å skaffe inntil 20 konsesjoner for matfisk i sjø. Det endte opp med totalt 5 utsett på 2 lokasjoner, og jeg hadde det overordnete ansvaret for disse. Vi var veldig optimistiske i starten, men erfarte raskt at det var mer utfordrende enn vi trodde. Etter flere omganger med sykdom og store tap sa styret nei i 2008. Det ble bestemt at vi heller skulle satse på produksjon og salg av torskeyngel. Her har Havlandet og eierne aldri gitt opp, og er derfor blitt verdens beste i sitt fag.

Havlandet Marin Yngel ligger helt i front i produksjon av berggylt, torsk og laks – ja de er faktisk uslåelige både nasjonalt og internasjonalt.

Bjørn forteller at han har hatt mange ulike oppgaver hos INC. Han var mellom annet engasjert i INC vedlikehold i Svelgen i en kort periode, og senere i INC Energi med gassifisering i Holland. Fra 2009 til 2013 var jeg i to perioder engasjert i Saga Fjordbase sin tekniske avdeling, og jobbet mye for å øke subsea- aktiviteten i bedriften. Dette var nok bare delvis vellykket.

Da torskemarkedet falt ut i 2014 startet vi med oppdrett av berggylt som rensefisk, og det er fremdeles en stor suksess. Takket være dyktige og tålmodige medarbeidere og eiere. Fra 2015 har Bjørn jobbet med konsesjonssøknader og hatt dialogen med institusjonene som behandler søknadene. I denne perioden har jeg også vært mye involvert i den tekniske utviklingen av Havlandet Marin Yngel og Havlandet Ras Pilot. Jeg er egentlig pensjonist, smiler den spreke 74-åringen, men har nå en prosjektrelatert deltidsjobb. Jeg er veldig imponert og takknemlig for å få være med på reisen med landbasert oppdrett.

Havlandet Marin Yngel ligger helt i front i produksjon av berggylt, torsk og laks – ja de er faktisk uslåelige både nasjonalt og internasjonalt. Satsingsviljen og -evnen til eierne her er fenomenal, noe som har medført mye lokalbasert kompetanse. Da denne satsingen startet var det 3 personer som jobbet med det – nå er det over 30. Selv jobber jeg mye alene med papirarbeidet, men samtidig i tett samarbeid med mellom anna Halvard Hovland – som er selve hjernen bak arbeidet til Havlandet.

På spørsmål om hvorfor han – i en alder av 74 år – fremdeles er på jobb på basen, er Bjørn Lillelien klar. Jeg liker å jobbe og jeg har helse til det. Samtidig vektlegger han at det må være vilje til å ha han der – og det må være bruk for kompetansen hans. Det er givende å jobbe i lag med mange flotte kollegaer. Det går fantastisk bra med fisken, og jeg har stor tro på fremtiden med satsing på både torsk og laks. Denne satsingen er viktig for Florø, og for meg har det vært veldig spennende å få være med.

Bjørn holder seg i form med å gå lange turer med hunden. Det er viktig for både meg og bikkja, smiler han. Elles er industrimannen fra «de mørke daler» i industribygda Rjukan på fjellet så ofte som mulig. Å være på hytta på Hardangervidda har alltid vært en viktig del av livet. Vidda er fantastisk.

Det går fantastisk bra med fisken, og jeg har stor tro på fremtiden med satsing på både torsk og laks. Denne satsingen er viktig for Florø!

The
base
profile
Bjørn
Lillelien

More articles

From the archive: The base profile Frank

Fra arkivet: Florølandets Transportarbeiderlag, Losse – og laste forening

The base profile Bjørn Lillelien

More articles

From the archive: The base profile Frank

Fra arkivet: Florølandets Transportarbeiderlag, Losse – og laste forening

The
base
profile
Bjørn
Lillelien